Opprinnelig ble denne stilen kun brygget innenfor Munchens bygrenser, mens den i dag brygges av mange kjente bryggerier både i og utenfor Tyskland. Stilen kommer av sesongbryggingen fra 1800-tallets tyskland. Denne stilen ble originalt brygget på slutten av bryggesesongen, som gikk omtrent fra Oktober til Mars/-april. Fra gammelt av lærte man, av erfaring, at denne tiden på året var den beste tiden å brygge på. Man vet nå at dette var på grunn av undergjærets egenskaper og at den trives best i kaldere temperaturer.
Märtzen er da, som navnet tilsier, brygget rundt Mars måned. Etter gjæringsprosessen var over, ble dette ølet tappet på store fat som så bla lagt i kjellere med store mengder is. Sammen med en anseelig mengde humle, gjorde dette at ølet holdt langt ut over sommeren. Alt som ble til overs gikk da gjerne med under festivaler og andre høytider rundt Oktober måned. I Oktober ble det så høstet korn og humle, og man kunne starte en ny og kjølig bryggesesong.
I og med at dette ølet ble brygget i Mars, men ikke drukket før ut mot høsten, regner man i dag denne stilen som et godt lagret øl. Moderne bryggerier vil selvsagt korte ned på lagringstiden, siden plass ofte er penger. Men de siste årene, med mikrobryggerier i spissen, har man igjen skjønt at lagring er en viktig del av ølets prosess og gir en mye høyere kvalitet. Anerkjente Oktoberfest-øl er i dag gjerne lagret 12-16 uker.
Slik brygget jeg årets Oktoberfest:
Først satte jeg en gjærstarter. Utregninger viste at jeg trengte å bruke tre runder med 1,5 liter vørter á 1.060SG. Av gjær brukte jeg Wyeast 2633, Wyeasts eget Oktoberfest-gjær. Med tre runder, gikk det fort en uke på dette. 4.april ble det så brygget.
Oppskrift til ca 25 liter:
3,5 kg pilsnermalt, Weyermann
3,0 kg München 2, Weyermann
0,25 kg Caramünchen 3, Weyermann
Alt av råvarer står fantastiske Borrebrygg for
Her brygget jeg med deccoction-mesking. Bryggedagen blir plutselig noen timer lenger, men det er noe eget ved deccoction, det føles riktig, i hvertfall til en gammel tysk øl-type.
20 min på 65 grader
70 min på 68-69 grader
Jeg kokte vel dette også i nærmere 90 min, med hellertauer magnum, høy alfa-syre, men ikke de store mengdene, og endt opp med en IBU rett i overkant av 25.
Brukte også en hel del vanntillsetninger, men ikke de store hokus pokus der, refererer heller til Gahrs flotte vannartikkel på norbrygg, under forum for medlemmene.
PS: Tabbe og flau avslutning på bryggedagen! Ferdigkjølt vørter ble godt blandet med den ene literen StarSan som jeg glemte å helle ut av gjæringkaret, skal vedde på at noen har gjort det før, og de følte seg nok sikkert like høye i hatten de. Etter noen uker på flasker smakte jeg på ølet for første gang, og kan ikke kjenne noe til dette. Det eneste er at den godt kunne vært litt kraftigere. Man trenger ikke StarSan i ølet, selv om det ikke er farlig. Det går bedre uten. Gjør kanskje ikke det igjen...
Brygg vel!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar